selvikvaag.com » Delt glede er dobbel glede

En tur som går fra A til B. Har et mål. Den starter et bestemt sted og har målgang et annet bestemt sted. Men en tur som går fra A til Å har ikke et uttalt mål.

Det hadde ikke turen vår på loffen. Likevel endte vi opp i Å. Bokstavelig talt. Å er et sted i Lofoten. Vi snudde da vi kom til Å.

På forhånd lurte jeg veldig på hva slags reaksjoner vi ville få på turen vår. Det har heldigvis bare vært positive. Men det har vært mange flere reaksjoner enn jeg hadde forventet. Jeg har fått flere rapporter på at eventyret på loffen er en snakkis på diverse sykehjem i distriktet. Jeg har blitt ropt «lofferen» til på butikken mer enn èn gang. Folk har sagt hele sommeren at de gleder seg til neste “episode” av lofferserien. Jeg har aldri kalt reisebrevene våre for episoder i aftenbladet. Likevel får jeg stadig høre ordet episode fra flere hold. Det synes jeg er morsomt.

Folk har også stadig sagt at de synes det er veldig morsomt å lese, og at de leser alt. Det som er en gjenganger er likevel at de samme menneskene også spør om hvor mye penger vi brukte. Og da må jeg igjen presisere: Vi brukte ikke et rødt øre. Ikke en krone. Ikke en mynt. Ingenting. Det var gratis!

I dag har jeg faktisk regnet ut hvor mye turen ville ha kostet hvis vi skulle betalt for alt vi har fått. I sommer har Cecilie og jeg hatt en ferie til en verdi av 8500 kroner. Jeg har i dette regnestykket bare tatt med alt vi skulle ha betalt for. Det vi har fått i gave fra vennene våre vi traff langs veien og andre hyggelige private personer, har jeg ikke tatt med. Det har en ganske stor verdi det også. Men alt kan ikke måles i penger.

Dette leste vi flere steder når vi farter rundt i Nordnorge, og det stemmer forsåvidt. Men klokken tre om natten siste dag, våkner vi gjennomvåte av regn.

Fjellet er tåkelagt, men vi kan ikke gjøre noe annet enn å pakke sekken og gå.Vi sliter med å finne veien ned igjen, men klarer det til slutt.

Klokken 06.00 går vi inn på flyplassen i Bodø. Både vi og bagasjen vår drypper av vann. Vi slipper inn selv om flyplassen egentlig er stengt, og henger alle klærne våre til tørk på stoler. Etterpå legger vi oss på noen andre stoler og sovner. Klokken ni våkner vi og ser at passasjerer vandrer rundt oss og de våte klærne våre.

Uken er over og dermed slutter eventyret på loffen i Bodø. Turen har overgått alle forventinger. Vi hadde ikke trodd at vi skulle få oppleve så mye helt gratis, og er veldig takknemlige for alt vi har fått. Det bor mange snille mennesker i Norge. Før vi startet trodde vi at en loffer sover mye, spiser lite og ikke planlegger noe. Slik er det ikke. Moderne loffere har det så travelt at søvn blir nedprioritert. Mat er det derimot nok av. Loffere kan spise så mye andre skal kaste at loffere selv må kaste. Vår største oppdagelse er at det er mye vanskeligere å leve i nuet enn vi trodde. Vi vil oppleve så mye at hjernen planlegger selv om vi sier til den at den ikke skal gjøre det. Mens vi var på loffen begynte vi allerede å drømme om hva slags prosjekt vi skal ha neste sommer.

Lofoten er ikke det mest sentrale stedet i Norge, så for å komme oss hjem til Jæren før sommerferien er over, står vi tidlig opp for å ta ferjen tilbake til Bodø. Vi møter både den samme ferjen og den samme billettkontrolløren som vi traff i går. Da måtte vi snakke med kapteinen for å få sitte på.
- Takk for sist. Kan vi få snakke med kapteinen i dag også, spør vi.
- Nei, han ligger og sover. Bare gå ombord dere, svarer han.

Vi er litt sultne og har spist opp maten vår. Plutselig står det en blid sørlending foran oss.

- Hei. Var det dere som gikk med blomsterkranser på hodet i Lofoten i går? spør han. Vi svarer ja, og forklarer hva slags prosjekt vi er ute på.
- Så spennende. Vil dere spise frokost med meg og reisefølget mitt. Vi har masse mat, sier han.
Vi takker ja og blir kjent med ti eldre damer og menn som er på sykkelferie. Vi spiser brød med pålegg. Mot slutten av måltidet sier et par av damene at morsinstinket deres våkner når de hører om turen vår,og gir oss resten av maten deres.

Vi kjenner grill-lukt når vil ankommer Bodø. Lukten fører oss til et treff for amerikanske biler. Vi går inn på området og kikker på de spennende bilene.

Vi kikker på pølser og hamburgere også.
- Har dere lyst på frokost, jenter? spør en mann.
- Ja, men vi har ikke penger, svarer vi og forteller om prosjektet vårt. Og som de to minst bilinteresserte på området får vi oss hver vår gratis pølse.

Det passer oss perfekt at det er marked med gratis smaksprøver i gatene. Vi får smake både lefser og honning.

Vi tar en tur på biblioteket og leser dagens aviser og bøker om andre loffere. Vi finner også en gratiskonsert med saksofonisten Tore Ljøkjel og jentekoret i Bodø domkirke.

Utenfor flymuseet i Bodø er det samlet mye folk. Det er visst luftsportens dag. Både jagerfly, modellfly og helikopter suser over hodene våre. Vi får gratis kjeks og drops og deltar på quiz. Trine klarer å vinne en billett til Bodø airshow i 2012. Vi ser på ulike gamle fly og benytter anledningen til å samle noen flasker. Vi går fra området med nok penger til å kjøpe oss en liten sjokolade. Det er det første vi har kunnet kjøpe oss på turen. Med lave forventinger går vi inn dørene til Nordlandsbadet. Det står et par unge menn i resepsjonen.

- Hei. Vi er på loffen og har kommet oss fra Jæren til Bodø uten å bruke en krone. Er det mulig å komme gratis inn her? spør vi.
- Så morsomt. Det må vi ordne. Synes du ikke at disse fortjener en tur i avdelingen for velvære i tillegg? sier den ene mannen til han andre.

Vi hadde vært fornøyd med en enkel dusj, men sier ikke nei takk til infrarød badstue, tepidarium, saltvannskabin, dampbad, røtharium, finsk sauna, isgrotte, boblebad, svømmebasseng og tre sklier. Vi føler oss ikke som de lofferne vi har lest om i bøkene. Vi er luksusloffere. Når vi går ut fra Nordlandsbadet bestemmer vi oss for ikke å spørre etter mer på turen.

Planen var å prøve å få hotell. Men vi er så fornøyde at vi heller legger ut på en liten fjelltur rundt midnatt. To timer utenfor sentrum legger vi oss i soveposene våre ved Keiservarden.

Før vi sovner utveksler jeg et par meldinger med mamma.
Mamma: «God natt. Håper dere ligger under tak. Det er meldt regn i natt.»
Trine: «God natt. Me ligge på toppen av et fjell to tima udenfor sentrum.»
Mamma: «Det var ikke særlig lurt».